Beregning av dagpenger

---

Når man blir arbeidsledig eller mister inntekt har man som regel krav på dagpenger.  Dagpengene skal sikre deg inntekt til du er ute i ny jobb.  Flere forhold kan påvirke beregning av dagpenger. 

Har jeg krav på dagpenger?

Dagpenger skal delvis erstatte tapt inntekt, for å ha krav på dagpenger er derfor hovedvilkåret at du har opplevd et inntektstap.  I tillegg er det et vilkår at du er registrert som arbeidssøker hos NAV, statusen som arbeidssøker opprettholdes ved innsendelse av meldekort.  Dersom inntekten din er redusert med minst 50% vil du ha krav på dagpenger, såfremt inntekten din var over 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet justeres årlig, og ble sist fastsatt til kr 92 576,-.  Det betyr at du må ha tjent mer enn kr 138 864,- det siste året for å ha krav på dagpenger.

Det gjelder egne regler for enkelte grupper, for eksempel permiterte og vernepliktige.

Du søker om dagpenger ved å følge denne linken.

Jeg er under utdanning, kan jeg få dagpenger?

Som utgangspunkt har du ikke krav på dagpenger dersom du er under utdanning.  Det finnes imidlertid noen unntak, disse følger av folketrygdloven § 4-6. Hovedpunktene for rett til dagpenger under utdanning er:

• Påbegynt utdanning
• Kurs i regi av NAV
• Utdanning utenfor normal arbeidstid
• Utdanning som varer maksimalt 3 måneder
• Norskopplæring eller introduksjonskurs for innvandrere

Hvordan beregnes dagpenger?

Dagpenger beregnes etter den inntekten man hadde i kalenderåret før en ble arbeidsledig. Hvis det gir en høyere stønad, beregnes dagpengene ut fra et gjennomsnitt av de tre siste årene før en ble arbeidsledig. Som inntekt regnes også dagpenger, sykepenger, omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger, svangerskapspenger og foreldrepenger. Dermed kan man ha krav på dagpenger selv om man har vært uten arbeid det siste året.

Det gjelder en maksgrense for dagpenger på seks ganger grunnbeløpet.  Etter siste justering av grunnbeløpet er det derfor bare inntekt inntil kr 555 456,- som vil danne grunnlag for beregning av dagpenger.  Dagpengene skal utgjøre omtrent 62% av inntekt før skatt.

Det gis dagpenger fem dager i uken og dagsatsen er 2,4 promille av dagpengegrunnlaget.

Det skal gis tillegg i stønaden dersom en har omsorg for barn. Det er ikke nødvendig å sette fram særskilt søknad om barnetillegg. Dersom det ikke er gitt tillegg for barn, kan en ha rett til etterbetaling.

Dagpenger er en ytelse man kan motta i en periode på inntil 104 eller 52 uker, det er størrelsen på dagpengene som avgjør hvor lenge man kan motta ytelsen.

Har jeg krav på andre trygdeytelser?

Det kan godt tenkes at man har krav på flere ytelser i tillegg til dagpenger. Når en søker om stønad hos et lokalt NAV-kontor, har saksbehandler plikt til å informere om nærliggende ytelser som det er sannsynlig at en har rett på. Dette gjelder særlig i tilfeller der den som søker har liten kunnskap om sine trygderettigheter. Dersom NAV ikke har gitt den informasjonen som er nødvendig for å fremme riktig søknad, kan en likevel ha rett til ytelsen. Hvis man har krav på andre trygdeytelser i tillegg til dagpengene kan dette ha betydning for beregning av dagpenger.

Jeg har fått avslag på søknad om dagpenger, hva gjør jeg?

Hvis du har fått avslag på søknad om dagpenger kan det lønne seg å snakke med en advokat.  Våre advokater er eksperter på reglene for beregning av dagpenger og er klare for å hjelpe deg med å klage på vedtaket.  Ta kontakt med oss på epost, telefon til 22 82 84 40 eller fyll ut kontaktskjemaet.  Vi svarer som regel innen noen timer på hverdager.

Kan jeg få fri rettshjelp ved klage?

Ja, såfremt din inntekt er under kr 246 000,- pr år er det stor mulighet for at du får fri rettshjelp. Også disse reglene kan være advokater.

Vi ser frem til å kunne hjelpe deg!