Osloadvokatene vant over NAV i Gulating lagmannsrett
Full seier til Osloadvokatene i sak som gjaldt reglene om ung ufør.
Advokat Thomas Larsen hos Osloadvokatene vant saken.
Advokat Thomas Larsen representerte Osloadvokatene, mens Staten var representert ved advokat Børth-Eivind Lid i advokatfirmaet Riisa i Bergen.
Hva saken gjaldt – ung ufør
Osloadvokatenes klient er født 30. juni 1983, og hun fylte følgelig 26 år 30. juni 2009. Hun er utdannet sykepleier og jobbet en kort periode ved Haugesund sykehus. Under graviditet med første barn ble hun sykmeldt i mai 2009 på grunn av bekkenløsningsplager. Hun fikk barn 04.12.2009. Hun ble fortsatt sykmeldt etter fødselen for bekkenløsningsplager. Hun fortsatte å være sykemeldt til hun fikk sitt andre barn 14.07.2012. Hun mottok sykepenger til maksdato for dette, og mottok deretter arbeidsavklaringspenger i perioden 08.06.2011-01.05.15.
Trygderetten avsa 09.03.2018 kjennelse der Trygderetten stadfestet NAV Klageinstans’ vedtak 16.06.2016, som tiltrådte NAV Forvaltnings vedtak 16.06.2015, der vår klient ble innvilget uføretrygd, men ikke tilkjent rettigheter som ung ufør. Hun ble innvilget 100 prosent uføretrygd fra 01.05.2015 på bakgrunn av kroniske smerter som følge av bekkenløsning og ADD. Uføretidspunktet er fastsatt til mai 2009. Advokat Thomas Larsen tok ut stevning ved Gulating lagmannsrett 13.09.2018 mot Staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet ved advokat Børth-Eivind Lid i advokatfirmaet Riisa i Bergen og nedla påstand om at Trygderettens kjennelse oppheves. Staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet tok ved ved advokat Børth-Eivind Lid til motmæle i tilsvar 17.10.2018 og påsto seg frifunnet.
Litt om jussen i slike saker
Det følger av trygderettsloven § 26 at domstolen kan prøve lovligheten av Trygderettens kjennelse. Kjennelsen er et forvaltningsvedtak som er gjenstand for ordinær domstolskontroll. Lagmannsretten har full overprøvingskompetanse, og kan prøve alle sider ved en avgjørelse om uførepensjon. Det skal likevel vises tilbakeholdenhet ved prøvingen knyttet til medisinskfaglige vurderinger, jf. Rt-2007-1815 avsnitt 39. Prøvingen skal baseres på faktum slik det var på vedtakstidspunktet. Det er likevel anledning til å ta i betraktning etterfølgende bevis som kaster lys over faktum på vedtakstidspunktet, jf. samme dom avsnitt 33 og 34.
Folketrygdloven § 12-13 tredje ledd lyder som følger:
For et medlem som har blitt ufør før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er minsteytelsene som nevnt i andre ledd henholdsvis 2,66 og 2,91 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder selv om et medlem har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, dersom det er klart dokumentert at vilkårene i første punktum var oppfylt før 26 år og kravet settes fram før fylte 36 år. Bestemmelsen i første punktum gjelder også når uføretrygd gis på nytt etter at ytelsen er falt bort på grunn av prøving mot inntekt etter § 12-14. Minsteytelsen etter leddet her ytes tidligst fra og med den måneden medlemmet fyller 20 år.
Hvorfor er det så viktig å få godkjent at man er «ung ufør»?
Jo, det står direkte i loven ovenfor at man da vil ha krav på uførepensjon på 2,66 og 2,91 G. Det innebærer at man får nesten kr 300 000,- i året som ung ufør. Poenget er at at man dermed kan få høyere uførepensjon enn hvis man ikke får status som ung ufør.
I denne saken var partene enige om at Osloadvokatenes klient hadde en «varig sykdom» før hun ble 26 år.
I saken var advokat Thomas Larsen og advokat Børth-Eivind Lid enige om at klienten hadde en «varig sykdom» før hun fylte 26 år. Det er ikke nok til å få status som ung ufør.
Lagmannsretten gjenga fra trygderettens avgjørelse følgende:
Trygderetten legger til grunn at saksøker hadde betydelige plager før hun fylte 26 år, noe som gjenspeiles i at hun til tross for en relativt ung alder ble innvilget 100 prosent uføretrygd. Trygderetten sammenligner saksøkers smerteplager i ung alder med fibromyalgi, og at hennes ADD ikke har vært betydelig invalidiserende før hun fylte 26 år. Basert på en samlet vurdering konkluderte Trygderetten med at hennes sykdom ikke kan karakteriseres som alvorlig i ung uføresammenheng. Lagmannsretten legger til grunn at saksøker har klart dokumentert at hun har en kronisk bekkeløsningslidelse.
Trygderetten mente at den «varige sykdommen» ikke var «alvorlig». Klient fikk dermed avslag i trygderetten.
Lagmannsretten kom til at det var «alvorlig»
Lagmannsretten kom til at vilkåret om «alvorlig» var oppfylt og skrev følgende:
Som beskrevet foran, er partene enige om at saksøker hadde en varig sykdom før fylte 26 år. Da det her gjelder en sykdom som er pådradd i forbindelse med første svangerskap, og som debuterte like før saksøker fylte 26 år, vil de tidsnære bevis som belyser sykdommen være fra tidspunktet like før diagnosen ble stilt og fremover. Kravet til dokumentasjon kan i en slik situasjon, der det dreier seg om en sykdom som behandlende lege den gang antok ville bli forbigående, men som mot det normale forløp ikke ble det, ikke være slik at det i praksis ikke lar seg dokumentere. Når man befinner seg kort tid etter debut av en sykdomstilstand som alle, med medisinsk god grunn, forventer skal være forbigående, og som det er svært begrensede behandlingsmuligheter for, kan ikke fravær av opplysninger om pasientens aktuelle funksjonsnivå nødvendigvis tillegges avgjørende vekt.
Lagmannsretten legger til grunn som bevist at hennes bekkenløsningsplager, allerede kort tid etter debuten, hindret henne fra å gå i arbeid, og at hun ganske straks etter sykdomsdebuten fikk betydelige problemer med å fungere i dagliglivet. Lagmannsretten legger også til grunn at sykdommen bare har utviklet seg til det verre. Basert på det hun selv, ektefellen, hennes fastlege og behandlende fysioterapeut har forklart, samt det den foreliggende dokumenterte sykdomshistorikk bekrefter, finner lagmannsretten at dokumentasjonskravet må anses oppfylt. Lagmannsretten finner etter dette at hennes funksjonsnivå ble vesentlig svekket, og hennes faktiske funksjonsevne i arbeids- og dagliglivet ble meget dårlig, tidlig i svangerskapet, og at hun som følge av plagene allerede før fylte 26 år hadde en alvorlig sykdom, som utviklet seg til å bli varig. Advokat Børth-Eivind Lid hadde i sine anførsler gjort gjeldende at det gjaldt et såkalt «skjerpet beviskrav» når det gjaldt dokumentasjon i forhold til § 12-13(3) ledd. Lagmannsretten går ikke inn på om det er riktig at det gjelder noe slikt skjerpet beviskrav, men konkluderer med at kravet uansett må anses for oppfylt i foreliggende sak.